Biologiske sikkerhetsskap er et av de primære sikkerhetstiltakene i alle laboratoriemiljøer som omhandler mikrober og infeksjonsmidler. Disse sikre, ventilerte kabinettene sikrer at laboratoriearbeidere holdes trygge og isolert fra røyk og spredning av farlige partikler ved håndtering av potensielt farlige forurensninger.

For å opprettholde de nødvendige beskyttelsesnivåene, må biologiske sikkerhetsskap testes og sertifiseres regelmessig, og de er underlagt NSF/ANSI 49-standarden. Hvor ofte skal biologiske sikkerhetsskap sertifiseres? Under normale omstendigheter, minst hver 12. måned. Dette bør ta hensyn til den grunnleggende mengden "slitasje" og håndtering som skjer over et års bruk av kabinettet. For visse scenarier kreves halvårlig (to ganger årlig) testing.

Det er imidlertid flere andre forhold der skap også bør testes. Når skal biologiske sikkerhetsskap sertifiseres i mellomtiden? Generelt bør de testes etter enhver hendelse som har potensial til å påvirke tilstanden eller ytelsen til utstyret: større vedlikehold, ulykker, utskifting av HEPA-filtre, flytting av utstyr eller anlegg, og etter perioder med lengre nedleggelse, for eksempel.

En fin tåke av dråper av kaliumjodid, produsert av en spinnende skive, brukes som en utfordrende aerosol for å måle inneslutningen av et biosikkerhetsskap. Samlerne deponerer eventuelle kaliumjodidpartikler som er i luftprøven på filtermembranene. Ved slutten av prøveperioden plasseres filtermembranene i en løsning av palladiumklorid hvorpå kaliumjodidet "utvikler seg" til å danne godt synlige og lett gjenkjennelige grå/brune prikker.

I henhold til EN 12469:2000 må Apf (kabinettbeskyttelsesfaktor) være mindre enn 100 000 for hver samler, ellers skal det ikke være mer enn 62 brune prikker på KI-diskusfiltermembranen etter utvikling i palladiumklorid.

Testing og sertifisering av biologiske sikkerhetsskap involverer flere tester, noen obligatoriske og noen valgfrie, avhengig av formålet med testingen og standardene som må oppfylles.

Nødvendige sertifiseringstester omfatter vanligvis:

1, Målinger av innstrømningshastighet: Måler inntaksluftstrømmen på forsiden av enheten for å sikre at biofarlige materialer ikke unnslipper skapet der de ville utgjøre en risiko for operatøren eller laboratorie- og anleggsmiljøet.

2, Nedstrømningshastighetsmålinger: Sikrer at luftstrømmen inne i skapets arbeidsområde fungerer som tiltenkt og ikke kryssforurenser arbeidsområdet i skapet.

3, HEPA-filterets integritetstesting: Sjekker HEPA-filterets integritet ved å oppdage lekkasjer, defekter eller bypass-lekkasje.

4, Røykmønstertesting: Bruker et synlig medium for å observere og verifisere riktig luftstrømretning og inneslutning.

5, Installasjonstesting på stedet: Sikrer at enhetene er riktig installert i anlegget i samsvar med NSF- og OSHA-standarder.

6, Alarmkalibrering: Bekrefter at luftstrømsalarmer er riktig innstilt for å indikere eventuelle utrygge forhold.

1, Ikke-levedyktig partikkeltelling - for formålet med ISO-klassifisering av et rom, normalt når pasientsikkerhet er et problem

2,UV-lystesting - for å gi en µW/cm² effekt av lyset for å beregne riktig eksponeringstid basert på eksisterende forurensninger. Et OSHA-krav når UV-lys brukes til dekontaminering.

3,Elektrisk sikkerhetstesting - for å løse mulige elektriske sikkerhetsproblemer på enheter som ikke er UL-listet

4, Lysrørstesting, Vibrasjonstesting eller Lydtesting - arbeiderkomfort- og sikkerhetstester som kan vise om ytterligere sikkerhetsprotokoller eller reparasjoner kan være nødvendig.